Av: Advokatfullmektig Stina G. Johnsen

 

Famile

FELLESEIE

Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle rett til å ta over felleseie uskiftet med førstavdødes andre arvinger. Dette forutsetter at det ikke er opprettet et testament som begrenser retten til uskifte. Retten må brukes fullt ut. Det vil si at gjenlevende ektefelle ikke kan velge bare å overta deler av boet til uskifte.

Dersom det for eksempel er ønskelig bare å overta visse eiendeler, er det imidlertid flere måter dette kan oppnås på. Én mulighet er at ektefellene ved ektepakt avtaler særeie for de aktuelle eiendelene. En annen mulighet er at gjenlevende ektefelle overtar hele boet i uskifte og deretter bruker retten til å gjennomføre et delvis skifte. Dersom noen arvinger har krav på at det skiftes straks etter at den ene ektefellen er død, kan de samtykke til uskifte og samtidig sette som vilkår for samtykket at deler av boet skiftes.

 

SÆREIE

Gjenlevende ektefelle har også rett til å ta over avdøde ektefelles særeie uskiftet dersom det er fastsatt i ektepakt eller dersom arvingene samtykker. Dersom gjenlevende ektefelle benytter denne retten, hører også hans eller hennes eget særeie til uskifteboet dersom ikke noe annet er fastsatt i ektepakt eller i avtale med arvingene, eller særeiet er bestemt av en giver eller arvelater.

En ektepakt som fastsetter at gjenlevende ektefelle kan ta over førstavdødes særeie uskiftet, kan gjelde bare deler av særeie eller begrenses til å gjelde bare dersom en av ektefellene dør først. Dersom særeiet er bestemt av en giver eller arvelater, kan en ektepakt ikke omfatte dette særeiet.

Dersom arvingene samtykker til at gjenlevende ektefelle kan ta over avdøde ektefelles særeie uskiftet, kan det knyttes betingelser til samtykket.

 

SÆRKULLSBARN

Dersom førstavdøde ektefelle har særkullsbarn eller livsarvinger etter særkullsbarn, har gjenlevende ektefelle bare rett til uskifte dersom den særskilte livsarvingen samtykker. Det spiller derimot ingen rolle om lengstlevende ektefelle har særskilte livsarvinger. Dersom gjenlevende ektefelle får livsarvinger i uskifteperioden, kan førstavdødes arvinger kreve skifte på grunnlag av dette. Et nytt samboerforhold eller nye barn kan representere en bristende forutsetning som gir rett til å kreve skifte.

Ellers er utgangspunktet at de særskilte livsarvingene blir bundet av sitt samtykke, og at de derfor ikke senere kan kreve skifte. Det er også mulig å gi et bindende forhåndssamtykke. Dersom det i uskifteperioden skjer endringer i for eksempel formue og økonomi som har vært avgjørende for samtykket, er hovedregelen at arvingene må ha tatt de nødvendige forbeholdene når samtykket gis.

De særskilte livsarvingene kan knytte betingelser til et samtykke. Samtykket kan for eksempel være betinget av visse begrensninger i gjenlevende ektefelles rådighet over uskifteboet.

 

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

Dersom en eller flere arvinger gir samtykke til uskifte, mens andre arvinger ikke gir samtykke, får de som ikke har samtykket utbetalt sin arv, og gjenlevende kan sitte i uskifte med de øvrige arvingene.

Generelt er det viktig å være klar over at dersom man velger å sitte i uskifte, mister man retten til å kreve skjevdeling ved et senere skifte. Dersom lengstlevende ektefelle har betydelige skjevdelingsmidler, kan det derfor være en fordel å skifte med en gang.

Vi i advokatfirmaet Hansson har lang erfaring med arvesaker og bistår deg gjerne med arveplanleggingen. For å unngå misforståelser og konflikt, er det viktig med presisjon og klarhet. Derfor kan det være viktig å engasjere en advokat tidlig for å få hjelp til for eksempel opprettelse av ektepakt eller testament, eller utforming av samtykke.