Av: Advokat/ partner Ida C. Stavnes Høisæther
31. januar 2020 gikk Storbritannia ut av EU og EØS etter en utmeldingsavtale mellom Storbritannia og EU . Selv om Storbritannia ikke lenger er medlem av EU, foreligger det en avtale om en overgangsperiode som varer frem til og med 31. desember 2020. Dersom Storbritannia og EU skulle oppnå en enighet om forlengelse, kan overgangsperioden vare lenger. I overgangsperioden vil Storbritannia bli behandlet som om det fortsatt var medlem av EU og EØS. Norges forhold til Storbritannia og vise versa , både for borgerne og næringslivet, vil forbli uforandret ut 2020. I overgangsperioden kan derfor næringsvirksomhet, personbevegelser, bevilgninger og annen aktivitet som fant sted på EØS-vilkår før Brexit, utføres på samme betingelser som før.
Norge, Island og Liechtenstein har forhandlet frem en egen avtale med Storbritannia som inneholder relevante deler av utmeldingsavtalen. Avtalen ble signert i London 28. januar og skal sikre norske og britiske interesser, også etter overgangsperiodens utløp.
Norske borgere som har opparbeidede rettigheter i Storbritannia, og britiske borgere som har opparbeidede rettigheter i Norge, vil i henhold til avtalen beholde disse. Det vil si at Brexit ikke vil medføre noen endringer for briter som er bosatt i Norge, eller for nordmenn som er bosatt i Storbritannia. Britiske myndigheter har etablert et eget system for å registrere norske borgere i Storbritannia, og britiske borgere som flytter til Norge før 31. desember 2020 må gjennom en egen søknadsprosedyre.
Avtalen mellom Norge og Storbritannia sikrer blant annet rett til fortsatt opphold, etablering og arbeid for de som benytter seg av rettighetene før utløpet av overgangsperioden. Videre inneholder avtalen regler om fortsatt aksept av yrkeskvalifikasjoner, og regler om koordinering av trygdeytelser – herunder helsetjenester. Avtalen avklarer også hva som skjer med prosesser påbegynt før utløpet av overgangsperioden, men som avsluttes etter overgangsperioden. Dette berører blant annet varehandel, tollprosedyrer, beskyttelse av patenter og opphavsrett, pågående offentlige anskaffelser, samarbeid i politi- og straffesaker, samt informasjonsutveksling om og beskyttelse av personopplysninger.
Norge og Storbritannia har en lang historie med viktig og godt samarbeid, og avtalen skal sikre fortsatt handel mellom Norge og Storbritannia. Storbritannia er Norges største bilaterale handelspartner, og målet er å opprettholde handel og det tette økonomiske båndet gjennom en frihandelsavtale. Når Storbritannia trer ut av det indre marked 1. januar 2021, vil norsk næringsliv kunne møte økte handelshindre. Fra neste år må Norge blant annet få på plass nye fiskeriavtaler. Andre punkter, som klorvasket kylling, kan vise seg å få stor betydning for resultatene av forhandlingene. Storbritannia og Norge har startet forhandlingene om det som vil bli det fremtidige forholdet etter utløpet av overgangsperioden.
Les mer her: